MINNEORD over Jack Johansens død

Mj¿ndalen bandy i Vikingskipet. Trener Jack Johansen, med spillerne Richard T. Olsen (nr.11) og Kjetil Skistad.

Døden er ikke grei. Den er verken vakker eller verdig. Den er et ran, et angrep som må bekjempes og tøyles. Det er derfor vi skal minnes de som dør. Minnes livene deres. For minner betyr noe. Og – ord betyr noe. For ord gjør noe med oss.

Og – Jack skal minnes. Vi som var aktive sammen med Jack, og ikke minst klubben MIF, veit at Jack satte spor etter seg. Som lagkamerat, trener og leder i MIF Bandy var han en hedersmann, en som alltid bidro: sympatisk, lojal og positiv. Og – ikke minst, han vil gå inn i klubbhistorien med det hardeste tilslaget og skuddet i bandy noensinne.

Etter at Jack ga seg som aktiv, ble arbeidet med de yngste bandyspillerne i klubben hans «hjertebarn». Han elska å jobbe med barn og unge, han storkoste seg på trening og sørga for at mange fikk en godfølelse og en mestringsfølelse. Best likte han seg når det var skuddtrening fra ringen. Jack var en god veileder og inkluderte alle.

Jack mottok klubbens hederstegn allerede i 1987 og er nr 6 på lista over spillere med flest bandykamper i den brune klubbdrakta. Han har spilt 525 A-kamper for MIF i perioden 1973/74 til 1994/95 med andre ord 21 sesonger fast i A-laget, og han er med det nr 3 i klubben på den lista. Etter at han ga seg som aktiv, hadde han leder- og trenerverv i bandygruppa i flere år – og var blant annet trener i den perioden, etter 1000-årsskiftet, da MIF hadde sin siste storhetsperiode i bandy, med flere serie – og norgesmesterskap.

Jack var alltid blid og full av humør – og utvikla tidlig en personlighet og en karakter som vi andre måtte beundre og respektere. Han var en person som man kunne stole på, og som klubben var veldig stolt av; men han var minst like stolt selv over å kunne få representere MIF, uansett hvilken rolle han ble tildelt. – Han var også god og givende å ha som en venn. En som du alltid kunne stole på. Vi i MIF kan minnes Jack, mens de nærmeste savner ham. Ikke minst i denne tida. Men det er gjennom minnene at savnet kan holdes i sjakk. – Minnene er livet, savnet tilhører døden.

Tom og Boye, og mange andre bandyvenner

Del med dine venner!

Facebook
Twitter